Når man søker om lån eller kreditt i en norsk bank, så vil det foretas en kredittvurdering hos et eksternt kredittbyrå som forteller banken om du er «kredittverdig» eller ikke på bakgrunn av annen gjeld, inntekt, jobbsituasjon og så videre. Ulempen med disse kredittsjekkene er at de sjeldent er helt oppdaterte, og at de ikke har informasjon om forbrukslån og kredittgjeld som man nylig har tatt opp. Følgelig skulle man gjerne hatt et gjeldsregister for norske banker, noe som per i dag ikke eksisterer.
Ikke noe gjeldsregister per 2017
I Norge finnes det ikke noe gjeldsregister i skrivende stund, noe som gjør det vanskelig for banker å finne ut om du nylig har søkt om et kredittkort eller tatt opp et forbrukslån. Det tar nemlig lang tid før dette blir oppført i en kredittsjekk – sannsynligvis ikke før neste runde med selvangivelsen er klar. Innen den tid kan du ha rukket å søke om fjorten kredittkort og 5 ulike forbrukslån, og helt enkelt fått gjennomslag på alle søknadene ettersom alle bankene vurderer deg på samme måte uten å vite at du har søkt om såpass mange lån.
På den måten kan det være svært enkelt å skaffe seg over én million kroner i forbrukslån på bare noen timer, ettersom det finnes flere titalls norske banker som tilbyr lån på dagen gjennom kortfattelige søknader via nettsidene deres. Hadde man hatt et gjeldsregister som automatisk ble oppdatert fra bankenes side når en ny kunde tok opp et lån eller et kredittkort, så ville man kunne unngått mange situasjoner der nordmenn har et overforbruk av kredittgjeld. Men, som vi allerede har nevnt, så finnes det ikke noe register per i dag og som du kan lese om videre ser det ikke ut til at det blir etablert med det første heller.
– Offentlig gjeldsregister er skrinlagt
Det var lenge ventet at et offentlig gjeldsregister skulle bli innført da den rødgrønne regjeringen nærmest hadde vedtatt det, men ikke lenge etterpå kom kontrabeskjeden om at et offentlig gjeldsregister var skrinlagt. Dette av flere årsaker, med hovedargument om at den løsningen som var foreslått ikke var godt nok gjennomført. I tillegg ønsker ikke det offentlige å drive et slikt register, men at bankene eller privat sektor må gå sammen for å etablere dette. Da sier det seg selv at prosessen blir noe mer komplisert, ettersom det koster både tid og penger å komme i gang med et såpass omfattende prosjekt.
Til E24 sier lederen i Norske inkassobyråers forening, Bård Bratsberg, at et slikt register nærmest bør være obligatorisk dersom man skal tilby forbrukslån og kredittkort. Han mener at dette er den eneste måten man kan unngå at de som allerede har mye forbruksgjeld tar opp nye lån. DNB på sin side ser også viktigheten av et offentlig gjeldsregister, og mener også at dette kunne ha vært løst i privatmarkedet, men mener samtidig at det bør være en oppgave for det offentlige å løse dette.
Fikk 1,5 millioner i forbrukslån på én time
Og det er definitivt ingen myte at det er enkelt å låne penger på nettet. Det fikk TV2s reporter erfare, da han i et prøveprosjekt satte av én time til å søke om forbrukslån på nettet. Da 60 minutter hadde passert, så hadde reporteren fått innvilget forbrukslån på over 1,5 millioner kroner – mer nøyaktig en sum på 1.521.400. Ingen av bankene hadde noen som helst anelse om at personen nylig hadde søkt om tilsvarende lån i konkurrerende banker, og hadde reporteren trykket «aksept» på alle lånene, så ville han vært millioner innen noen få dager. Vel, riktignok en millionær med en svært dyr gjeld på nakken.
Det skal ikke mer til enn en vanlig inntekt og normalt ryddig økonomi til før man får innvilget en søknad om et forbrukslån. Og ofte er summene store – kanskje opp mot 500 000 kroner hos enkelte banker – men med renter som ligger på 15 til 20 prosent. Følgelig er det ekstremt viktig at man tenker seg om både to og tre ganger før man søker om et slikt lån.